mandag 29. juli 2013 kl. 04:10 · tom
I natt hadde jeg en drøm!
Den handlet om kyborg-krigeren Wilmer som lette etter datteren sin. Wilmer ble som ung gutt rekruttert inn i kyborg-hæren som ble etablert for å slå tilbake mot nazistenes herredømme. Wilmer var faktisk mannen som ved å ta livet av lederen deres demoraliserte nazitroppene og sørget for at krigen ble vunnet!
Jeg reiste sammen med Wilmer mot leiren for foreldreløse datteren hans befant seg i, men underveis støtte vi på noen gammelnynazister. Selv om Wilmer gjorde kort affære av sammenstøtet, kontaktet de tropplederen sin - en general som hadde jobbet tett sammen med nazistenes leder. Han tok oss igjen og truet oss med lugeren sin, men Wilmer knuste pistolen med de abnormalt kraftige kyborg-hendene sine før vi dro videre.
Da vi begynte å nærme oss leiren begynte Wilmer å tvile på om å finne datteren og la henne vite at han var i live var det beste for henne - han var tross alt en genmanipulert, metallisk drapsmaskin. Mens jeg prøvde å overtale han om at det måtte være bedre for henne å få vite sannheten og være sammen med faren sin enn å sitte uvitende og forlatt i en leir for foreldreløse, innhentet nazist-lederens datter oss og skjøt Wilmer med et slags energivåpen!
I all hast ble Wilmer fraktet inn på operasjonssalen. Hacksedoktorene rev av han skjorten og hentet kjapt opp databladet hans. Koden til numpaden på brystkassen hans ble identifisert og tastet inn. Da brystet hans åpnet seg kunne vi se de titaniumsinnkapslede organene han fremdeles trengte for at det lille som var igjen av biologisk materiale skulle overleve. En kjapp inspeksjon viste at det ikke var noen kritisk skade på maskinvaren, så det ble tatt en beslutning om å re-flashe firmwaren hans.
Det påkrevde grensesnittet for hans modell ble trukket ned fra taket og koblet til, og alle i rommet satte seg på huk eller snudde seg bort for ikke å bli blendet eller få ymse implantater korrumpert av det kraftige, informasjonsbærende lysglimtet. Operasjonen var en suksess, og Wilmer bootet øyeblikkelig og våknet i nøyaktig den samme tilstanden han var i da han ble skutt.
Etter at han hadde summet seg, oppdaget hvordan situasjonen hadde endret seg og satt fra seg den stakkars laboranten han et øyeblikk trodde var gjerningskvinnen,
våknet jeg.
søndag 28. juli 2013 kl. 16:42 · bie
SKYTREE er best! Tenk om alle kunne bodd i SKYTREE! Jeg har bare vært oppe i SKYTREE en gang men jeg ser SKYTREE overalt!
SKYTREE!
Har du vært i SKYTREE? Har SKYTREE vært i deg? Dette er spørsmål.
I hvor mange av disse bildene kan du se SKYTREE?
lørdag 27. juli 2013 kl. 17:16 · #teatime
Utsikten fra siste varde kan i korthet samles i denne setning:
"Menneskeslekten kommer fra Intet og går til Intet. Ut over dette er der
Intet."- Peter Wessel Zapffe, hjemmedøende
fredag 26. juli 2013 kl. 22:05 · bie
Nylig fikk jeg satt av tid til å forstørre noen av negativene mine. Etter tre økter på 3-4 timer endte jeg opp med ca. 50 bilder.
Ingen av disse bildene er ferdige. De kommer ikke til å ende opp på en vegg eller i en bok, men som røffe "kladder" lar de meg undersøke hvordan forestillingene mine (vrangforestillingene?) om hva som er interessant å fotografere står i forhold til hva jeg liker å se fotografert.
For bildet over, av et tre som reflekteres i en dam i Tokyo, kan man trekke en klar linje fra det jeg "så" da jeg tok bildet til det jeg ser nå. Ikke bare beskriver bildet hva som var foran kameraet da jeg tok bildet, det beskriver det på en måte som er sammenfallende med hvordan jeg oppfattet det.
Fotografier lar oss "se noe igjen"; ikke som vi så det men som kameraet så det. Situasjonen som beskrives i bildet over har blitt mer interessant innenfor rammene enn den var for mine øyne.
Det som fikk meg til å løfte kameraet og trykke ned utløseren er, for meg, ugjenkjennelig.
For "kladder" som dette liker jeg å bruke RC-papir på 17x24cm – det er letthåndterlig (RC-papir krøller seg ikke like mye som det jeg har prøvd av fiberbasert papir) og tar ikke opp for mye plass under tørkingen. Samtidig blir bildene store nok — både fine detaljer og kornstruktur kommer godt frem uten å overvelde.
Til slutt, noen #teatime-knep:
hei · irc · orz · matsuri · git · kalender · wiki · radio · tv · digdug arkiv kommende tid